Vil du vite mer om vindkraft?

Alle prognoser viser at kraftforbruket i Norge vil vokse betydelig de kommende årene. Denne veksten skyldes politiske mål om å redusere klimagassutslipp, legge til rette for nye grønne næringer og bevare industriens konkurransekraft. Dersom forbruksveksten ikke balanseres med mer kraftproduksjon, vil dagens kraftoverskudd bli svekket. Det gjør oss mer avhengige av kraftimport fra utlandet, noe som kan føre til høyere strømpriser her hjemme, ettersom kraften flyter dit prisene er høyest. Da blir Norge mindre attraktivt for industriutvikling og -etablering, samtidig som husholdningene risikerer dyrere og mer ustabile strømregninger.

De to siste årene har norsk eierskap i vindkraft økt betraktelig. I 2024 og 2025 kjøpte flere norske, offentligeide kraftselskap vindkraftverk fra utenlandske eiere. For eksempel kjøpte Hafslund Tonstad vindkraftverk i Agder. 

I tillegg har følgende oppkjøp bidratt til å øke den norske eierandelen:

• Eviny i Vestland har kjøpt Guleslettene i Vestland og Tellenes vindpark i Rogaland
• NTE har kjøpt Kvitfjell og Raudfjell i Troms
• Sunnhordland Kraftlag og Fitjar kraftlag har overtatt Midtfjellet kraftverk i Vestland
• Lyse har kjøpt Egersund vindkraftverk i Rogaland.   

Den norske eierandelen i vindkraft er nå over 50 prosent. Til sammenligning var andelen utenlandsk eierskap på 69 prosent ved inngangen til 2024.

Kommunene er sikret langsiktige inntekter fra et vindkraftverk gjennom eiendomsskatt, produksjonsavgift og statlig tilskuddsordning til natur, friluftsliv og reindrift. Grovt regnet gir én moderne vindturbin om lag 1 million kroner til kommunen i året.

Alt annet likt, vil økt kraftproduksjon redusere strømprisene. THEMA Consulting har gjort beregninger av hva kraftprisene ville ha vært i Norge uten vindkraft i årene 2019 til 2022. Deres funn viser at vindkraft reduserte strømprisen alle disse årene. Størst reduksjon ser man i 2022, der vindkraft reduserte strømprisen med 24,5 øre/kWh i Sør-Norge, 73,6 øre/kWh i Midt-Norge og 66,2 øre/kWh i Nord-Norge.

85-90 prosent av vindturbinene kan i dag resirkuleres, og det jobbes med å øke andelen til 100 prosent. Turbinbladene er de mest utfordrende å resirkulere. Vestas sier de kan resirkulere 100 prosent av turbinene innen 2040, og norske Gjenkraft har teknologi som resirkulerer 99 prosent av turbinbladene.

Hvordan et vindkraftverk påvirker fugl er stedsavhengig og vil variere fra anlegg til anlegg. Derfor er fugl ett av temaene som blir grundig belyst i konsekvensutredningene. Det viktigste hensynet er plasseringen av vindkraftverket. I 2019 gjennomførte Miljødirektoratet en egen utredning om vindkraft og fugl. Den konkluderte med at vindkraft kan påvirke mange fuglearter, men at konflikter kan «unngås og/eller reduseres vesentlig med god lokalisering».

Norske vindkraftverk er åpne for allmenn ferdsel, og mange vindkraftverk har blitt populære turmål. En gjennomgang NVE har gjort av utbygde vindkraftverk i Norge viser at anleggene i stor grad er lokalisert til større utmarksområder som fungerer som turområder for friluftslivet. 

Hver enkelt kommune bestemmer selv om de vil legge til rette for vindkraft i sin kommune. Slik har det vært siden 1. juli 2023, da endringer i plan- og bygningsloven og energiloven tredde i kraft. Dersom kommunen ønsker å legge til rette for vindkraft, må det fattes et positivt planvedtak i kommunen etter plan- og bygningsloven. Planavklaringen skal vanligvis gjøres ved at kommunen vedtar en områderegulering for vindkraftanlegget. 

Først når kommunen har fattet et positivt planvedtak, kan NVE avgjøre konsesjonssøknad etter energiloven. Med andre ord kan ikke NVE gi konsesjon til et vindkraftverk hvis kommunen ikke har regulert området for vindkraft. 

Kommunen har mulighet til å stoppe private planforslag for vindkraftutbygging ved oppstart og underveis i planarbeidet.

I dag finnes det 65 vindkraftverk i Norge, og disse står for omtrent 11 prosent av den norske normalårsproduksjonen. Vindkraftverkene produserer strøm i over 80 prosent av tiden, selv om produksjonen varierer med vindforholdene. Produksjonen er størst i de kalde periodene av året, når det blåser mest og behovet for kraft er størst.

I Norge er anbefalt minsteavstand fra støyfølsom bebyggelse på fire ganger vindturbinens totalhøyde, minimum 800 meter. Denne avstanden er satt av hensyn til støy. Den anbefalte grenseverdien for støy (Lden 45 dB) opptrer normalt på en avstand på 600–800 meter fra turbinene (Kilde: NVE).

Kommunenes rett til veto mot vindkraft er lovfestet, og NVE kan ikke gi konsesjon før kommunen har fattet et planvedtak. Regjeringen har gjentatte ganger bekreftet at det er uaktuelt med bruk av statlig plan. 

En vindturbin har normal en levetid på 25-30 år. 

Når konsesjonsperioden er gått ut og eventuelt ikke forlenges, skal vindkraftanlegget fjernes og området tilbakeføres så langt det er mulig. Dette er et lovkrav som følges opp av NVE. Før konsesjonsperioden går ut må vindkraftselskapet få godkjent en plan for nedlegging av anlegget som viser hvordan området skal istandsettes. Denne planen godkjennes også av NVE, som krever at det må stilles garanti for opprydding ved oppstart av et vindkraftanlegg.

Konsekvenser for økosystemene på land og i vann vil bli nøye vurdert i konsekvensutredningene og må vurderes fra prosjekt til prosjekt. I utgangspunktet er det ingen begrensinger for fiske og jakt, og vil i de fleste tilfeller kunne foregå som normalt i driftsperioden. I byggeperioden vil det likevel kunne være begrensninger, både av sikkerhetsmessige årsaker, men også fordi viltet holder mer avstand i denne perioden som er preget av mye aktivitet.

Iskastrisiko kan forekomme ved visse værforhold, og derfor vil vindkraftverket legge ut et iskastvarsel fra dag til dag. Generelt er det viktig å være klar over at iskastrisikoen avtar vesentlig med avstanden til turbinen. Isklumper som faller ned fra vindturbinens tårn eller fra en stanset vindturbin, vil hovedsakelig treffe bakken rett under vindturbinen. Isklumper som kastes fra turbinblader i bevegelse kan treffe bakken lenger unna turbinen. Maksimal kastelengde for iskast fra en vindturbin tilsvarer summen av turbinens tårnhøyde og rotordiamenter, hvilket for moderne turbiner tilsvarer mellom 250 og 300 meter. Høydeforskjell mellom vindturbinene og omkringliggende terreng kan også påvirke kastelengden.

Det er strenge krav til innholdet i en konsekvensutredning. Blant annet må utredninger og feltundersøkelser følge anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse. Miljødirektoratets veileder til konsekvensutredning av reguleringsplaner og tiltak finnes her.