Tilbake til forsiden
Tilbake til forsiden

Lokale ringvirkninger

Utbygging av vindkraft gir positive ringvirkninger for norske lokalsamfunn.

Vindkraft gir store inntekter til lokalsamfunnet.

Det nye skattevedtaket i 2023 gir vertskommunene økte inntekter gjennom eiendomsskatt og produksjonsavgift.

Eiendomsskatten beregnes på grunnlag av investeringene i vindturbiner og infrastruktur. Produksjonsavgiften utgjør 2,3 øre per produsert kilowattime. I tillegg kommer en årlig avgift til lokale formål.

For et tenkt vindkraftverk med 14 vindturbiner kan den årlige inntekten i første driftsår til vertskommunen bli i overkant av 16 millioner kroner eller vel 1,1 millioner kroner per turbin.

Arbeidsplasser og verdiskaping

Vindkraftutbygging skaper stor aktivitet i anleggsfasen. Studier fra utbygde vindkraftverk i Norge viser at lokalt næringsliv i stor grad ble engasjert i anleggsfasen der dette var mulig (Kilde: NVE). Vi ønsker å gi lokale og regionale entreprenører muligheten til å delta i utbyggingen av prosjekter.

Video kan ikke vises

Du må godta informasjonskapsler i kategoriene Funksjonelle og Markedsføring for å kunne spille av videoer fra youtube

Bidrag til klimaomstillingen

I dag er omtrent halvparten av det norske energiforbruket fossilt. Norske industribedrifter må øke kraftforbruket sitt for å kutte utslipp fram mot 2030. Derfor viser de fleste langsiktige analyser en markant økning i det norske kraftforbruket de neste årene. Behovet for ny kraft er derfor tett knyttet til behovet for å bremse klimaendringene.

JonasC_Hafslund Celsio_Retusjert_05
Strandfossen
Foto: Einar Aslaksen

Vindkraft er viktig for forsyningssikkerheten

Vindkraft en helt sentral del av vårt energisystem og utgjør i dag omtrent 10 prosent av strømproduksjonen og kraftforbruket i Norge.

Østlandet har i dag et kraftunderskudd grunnet høyt forbruk og lite produksjon. For å dekke kraftbehovet er landsdelen avhengig av import fra andre deler av landet eller gjennom utveksling med Sverige.

Videre består kraftproduksjonen i stor del av elvekraft. Slike kraftverk har størst produksjon gjennom våren og sommeren, når forbruket er på sitt laveste. I motsetning produserer vindkraft mest i vinterhalvåret, når forbruket er på sitt høyeste. På den måten komplementerer vindkraft og vannkraft hverandre, og bidrar sammen til økt forsyningssikkerhet året rundt.