Lokale ringvirkninger

Vindkraft gir store inntekter til kommunen

0,0%

eiendomsskatt

0,00

øre/kWh produksjonsavgift

0,00

øre/kWh
øremerket lokale formål

Kommunene er sikret langsiktige inntekter fra et vindkraftverk gjennom eiendomsskatt, produksjonsavgift og statlig tilskuddsordning til natur, friluftsliv og reindrift. Det største bidraget vil komme fra eiendomsskatt og produksjonsavgift.

Kommunen kan sette egen eiendomsskatt på vindkraftverk. Eiendomsskatten avhenger av anleggets tekniske verdi og nivået på eiendomsskatten. For vindkraft vil eiendomsskatten være inntil 0,7 prosent.

Produksjonsavgiften er en fast sats vedtatt av Stortinget og ble innført i 2022. Satsen ligger nå på 2,37 øre/kWh. I 2024 fikk norske vindkraftkommuner utbetalt over 332 millioner kroner i produksjonsavgift.

I tillegg til eiendomsskatt og produksjonsavgift skal 0,2 øre/kWh settes av til lokale formål som natur, friluftsliv og reindrift. Regjeringen har innført denne tilskuddsordningen for at de som blir direkte berørt av en vindkraftutbygging skal få en andel av verdiskapingen.

En moderne vindturbin kan gi vertskommunen årlige inntekter på omtrent

1 million kroner

Arbeidsplasser og verdiskaping

Vi ønsker å gi lokale og regionale entreprenører muligheten til å delta i utbyggingen av prosjekter.

Vindkraftutbygging skaper ofte stor aktivitet i anleggsfasen

Studier fra utbygde vindkraftverk i Norge viser at lokalt næringsliv i stor grad ble engasjert i anleggsfasen der dette var mulig.

Eksempler på lokale ringvirkninger

For Lista vindkraftverk ble det i anleggsfasen investert ca. 300 millioner kroner i infrastruktur og deler av dette arbeidet ble gjennomført av lokale entreprenører (Menon).

Under byggingen av Odal vindkraftverk ble 151 millioner kroner tilført Nord-Odal kommune i prosjektperioden. Av dette gikk nesten 20 prosent til overnattings- og servicevirksomhet. Totalt investerte Odal Vind 2,1 milliarder hvorav om lag 20 prosent gikk til lokale og regionale leverandører (Odal Vind).

I tillegg skapes det lokale arbeidsplasser i driftsfasen til vindkraftverkene

Antall arbeidsplasser vil variere avhengig av størrelse og geografisk plassering. På vindkraftverkene Raskiftet og Kjølberget i kommunene Trysil og Åmot har det lokale driftsselskapet 12 fulltidsansatte, bosatt inntil en time unna, som jobber på anleggene.

Hør mer om hvordan Raskiftet vindkraftverk gir positive ringvirkninger for vertskommunene og til lokalsamfunnene i videoen under.

Video kan ikke vises

Du må godta informasjonskapsler i kategoriene Funksjonelle og Markedsføring for å kunne spille av videoer fra youtube

Bidrag til klimaomstillingen

I dag er omtrent halvparten av det norske energiforbruket fossilt. Norske industribedrifter må øke kraftforbruket sitt for å kutte utslipp fram mot 2030. Derfor viser de fleste langsiktige analyser en markant økning i det norske kraftforbruket de neste årene. Behovet for ny kraft er derfor tett knyttet til behovet for å bremse klimaendringene.

Vindkraft er viktig for forsyningssikkerheten

Vindkraft en helt sentral del av vårt energisystem og utgjør i dag omtrent 10 prosent av strømproduksjonen og kraftforbruket i Norge.

Østlandet har i dag et kraftunderskudd grunnet høyt forbruk og lite produksjon. For å dekke kraftbehovet er landsdelen avhengig av import fra andre deler av landet eller gjennom utveksling med Sverige.

Videre består kraftproduksjonen i stor del av elvekraft. Slike kraftverk har størst produksjon gjennom våren og sommeren, når forbruket er på sitt laveste. I motsetning produserer vindkraft mest i vinterhalvåret, når forbruket er på sitt høyeste. På den måten komplementerer vindkraft og vannkraft hverandre, og bidrar sammen til økt forsyningssikkerhet året rundt.